24. November 2011 Truls
Først litt latin:
Qui tamen eo tempore domi non erant, sed ad Westarfoldam cum
exercitu profecti, quae regio ultima regni eorum inter septentrionem et
occidentem sita, contra aquilonem Brittaniae summitatem respicit, cuius principes
ac populus eis subici recusabant.[1]
(… men de var ikke hjemme, de var reist til Vestfold med en hær, et
område som ligger ytterst mot nordvest i deres rike, nord for Britannia, hvor
fyrster og folk nektet dem lydighet)
I denne teksten fra de Frankiske riksannalene for år 813 dukker navnet Vestfold opp for første gang i en samtidig kilde.
Teksten handler om et møte mellom utsendinger fra Keiser Karl den store, og de danske samkongene Harald Klakk og Reginfred. Kongene skulle egentlig ha vært tilstede, men måtte ta seg av et opprør. De var reist til Vestfold fordi fyrster og folk nektet dem lydighet.
Harald Klakk er den første Skandinaviske kongen vi vet ble døpt. Dette skjedde i 826 i nærvær av keiser Ludvig den fromme. Etter dåpen fikk Harald grevskapet Rüstringen i Friesland i len.
Da var imidlertid samkongedømmet til Harald og Reginfred for lengst en sagablott. Selv om de lyktes med å kue Vestfoldingene, ble de allerede i 814 fordrevet fra Jylland av sønnene til den tidligere Danekongen Godfred. Denne Godfred er den samme som blant annet professor Dagfinn Skre har ment sto bak etableringen av Kaupangen i Skiringssal.
Godfred skal visstnok være bror eller sønn av den legendariske Sigurd Ring. Sigurd Ring har i sagaen Sögubrot af nokkrum fornkonungum forbindelse til Skiringssal og blotgildene der. Sagn vil ha det til at en av gravrøysene på Ringshaug utenfor Tønsberg er til minne om Sigurd Ring.
At Sigurd Ring kan ha vært en historisk person har vi belegg for i de Frankiske riksannaler. Her nevnes flere ganger en kong Sigurd (Sigifridi) som konge for normannerne, blant annet for år 782.
Men hvem var disse fyrstene som gjorde opprør i Vestfold? Halvdan Koht spekulerer på om det kanskje var Halvdan Øysteinsson den gavmilde og Matille som ledet opprøret mot
danekongene[2]. Om Halvdan Øysteinson sier Ynglingatal at han er gravlagt på Borre.
Og til møte
bød Lokes møy
den tredje kongen
fra livet
da Halvdan;
Holtanbonden,
hadde nytt
norners dom.
Og siden skjulte
seierens menn
Budlungen
i Borre.[3]
Vestfold i Vikingtiden, kartgrunnlag Statens kartverk.
Artikkelforfatter: Truls Arnesen
[1] Originaltekst på www.thelatinlibrary.com/annalesregnifrancorum.html
[2] Halvdan Koht, Den eldste Noregs-historia, Det Norske Samlaget 1921
[3] Snorre Sturlason: Norges kongesagaer, LibriArte 1995