Bryting var lek, og den var dypt forankret i folket. Guttene begynte brytetrening fra de var 7-8 år gamle, og mennene konkurrerte til de var langt oppe i årene.
Det ble konkurrert i ulike klasser som bygde på styrke og ferdighet, og ofte arrangerte man lagkamper mellom forskjellige bygder.
Fribryting var lite forskjellig fra den som vi kjenner i dag.

I glimabryting spilte ikke styrken så stor rolle som den tekniske ferdigheten og balansen.
Bryterne felte hverandre ved å benytte lynraske bevegelser og knep, like mye med føttene som med hendene.
Glimabryting benyttes i Skandinavia også i dag, og man tror den er beholdt nesten uforandret fra vikingtiden.

Wrestling was just for fun, and it was deeply rooted in the people. The boys began training when they were 7-8 years old, and they kept on wrestling until they were well advanced in years.
The competitions were divided into different classes based on strength and skill, and they often arranged team battles between different communities.
The wrestling was little different from the one we know today.

In glima wrestling, strength was not as important as technical skill and balance.
The wrestlers won using lightening quick moves and tricks, using both hands and feet.
Glima wrestling is still «alive» in Scandinavia even today, and we believe it is almost unchanged from Viking times.